Vår historie.

Lånekontoret har vært i drift siden 1888, noe som gjør det til et av Norges eldste fortsatt aktive aksjeselskaper. Gjennom årene har selskapet vært eid av flere store banker, og  Nordea Finans Norge var den siste eieren frem til 2021. Siden juni 2021 har Lånekontoret vært en del av konsernet Aktiebolaget för Varubelåning, som driver pantbankvirksomhet i Norge, Sverige og Finland.

I 20 år var Lånekontoret i Kirkegata den eneste pantbanken i Norge, selv om det tidligere hadde vært mange pantbanker i landet. På 1930-tallet var det så mange som 11 pantbankkontorer under merkevaren Lånekontoret bare i Oslo. At antall kontorer har blitt redusert gjennom årene, skyldes flere faktorer. Akkurat som i andre deler av Norden og verden har måten å låne penger på endret seg. I dag finnes det flere alternativer på lånemarkedet, som kredittlån og forbrukslån, som ikke eksisterte på 1930-tallet. I tillegg har innføringen av sosioøkonomiske sikkerhetsnett, som sykeforsikringer, redusert behovet for å henvende seg til Lånekontoret på samme måte som på 1930- og 1940-tallet. Etterspørselen etter pantelån falt ytterligere på 1980-tallet, en periode preget av økonomisk vekst og lav arbeidsledighet. Flere pantbankkontorer ble slått sammen eller lagt ned i løpet av denne tiden.

Det var også interne årsaker til at de fysiske kontorene ble færre. Storbankene som eide Lånekontoret eide ofte også bygningene hvor kontorene lå. Da disse bygningene ble revet for å gi plass til nye boliger, ble kontorene stengt og lånene ble flyttet til andre Lånekontor i Oslo. Et slikt kontor lå i en gate som i dag er erstattet av Oslos Operahus. På begynnelsen av 1980-tallet var det fire Lånekontorer i Norge.

Rundt begynnelsen av 2000-tallet ble de to gjenværende Lånekontorene slått sammen til ett – det som fortsatt ligger i Kirkegata 19 i dag. Det skulle gå ytterligere 20 år før antallet kontorer igjen begynte å vokse. Faktisk ligger det nyåpnede Lånekontoret på Grønland ikke langt fra adressen hvor et Lånekontor fantes på 1980-tallet.

Måten å låne penger på – forskjellige behov, men samme forretningsidé

Selv om forretningsidéen har vært den samme siden starten i 1888, har måten folk låner hos Lånekontoret på endret seg. Lånemønstrene har endret seg betydelig fra 1950-tallet fram til dagens pantelån.

På 1980-tallet var gjennomsnittslånet rundt 300 kroner, sammenlignet med dagens gjennomsnittslån på 16 000 kroner. Den gang lånte kunder ofte for en kortere periode, da ukelønner fortsatt var vanlige, noe som gjorde at noen kunder bare lånte i en uke til neste lønning kom. I dag er det vanligere at kunder låner over en lengre periode, i gjennomsnitt fire måneder. Dagens vanligste pant er gull, mens elektronikk som kassettspillere og DVD-spillere var like vanlige pantobjekter på 1980-tallet. Akkurat som på andre markeder har inflasjon og endringer i pengeverdi også bidratt til at gjennomsnittslånet har økt; 300 kroner rakk mye lenger på 1980-tallet.

Siden 1990-tallet har antallet lån falt kraftig. I dag er det for det meste gull man låner på, i motsetning til elektronikk som var vanlig på den tiden. Derfor er gjennomsnittslånet betydelig høyere i dag enn på 1990-tallet.